1846
Peter Jebsen startet Arne Fabrikker. Alt i 1842 hadde han kommet til Bergen fra Schleswig for å lære om manufaktur. Han så mulighetene i norsk vannkraft og startet søket etter en passende elv. På en spasertur over fjellet fra byn, fant han Blindheimselven i Ytre Arna, som han straks kjøpte. Den gang i 1844 var dette et tynt befolket landbruksområde. Året etter dro han rundt i Europa for å søke kunnskap. I Manchester kjøpte han brukte vevstoler, før han 22 år gammel startet det første mekaniske bomullsveveriet i Norge, her nede ved Sørfjorden. Etter hvert fikk han med seg sine to brødre Johan og Jürg opp fra Schleswig. De tre brødrene skulle på ulikt vis komme til å bidra til industri- og samfunnsutviklingen i Norge.
1852
Den første ullvarefabrikken ble bygd nede ved fjorden. Samme år brandt alle bygningene. Ullvarefabrikken ble gjenreist lenger oppe ved elven, mens bomullsfabrikken utviklet seg ved sjøen.
1860-1900
Fabrikkbygden Ytre Arna utviklet seg med mange bygg både i øvre og nedre anlegg. Arne Fabrikker sysselsatte flere hundre mennesker og i tillegg vokste det frem andre virksomheter for å betjene en økende befolkning. Landets første samvirkelag (Coop) ble startet her! Arbeidsdagene i fabrikken var i starten fra kl. 05.00 – 20.00 inklusiv pauser. Dette ledet etter hvert til missnøye, streik og redusert arbeidstid. Fabrikken stod sentralt i det meste som skulle til for å få industristedet til å fungere. De bygget arbeiderboliger, var delaktig i kirkereising, bedehus, skole og hadde egen bedriftslege. Ytre Arna fikk et av Norges første landpoståpnerier, samt telefon, elektrisitet og dampbåt til bygden. Et uvanlig rikt kulturliv oppstod og Arne Musikkforening er i dag blant landets tre eldste!
1900-1945
Det var god utvikling både i bomulls- og ullvarefabrikken, til tross for råvaremangel under verdenskrigene. Det ble blant annet produsert uniformstøy. Nedslitt bygningsmasse ble erstattet av nybygg og maskinparken fornyet. I 1939 hadde AS Arne Fabrikker over 700 ansatte. Det kom bussrute til Bergen og et offentlig kloakknett ble startet opp. En sterk arbeiderbevegelse vokste frem.
1946-1978
Den store optimismen ved 100-årsjubileet i 1946 skulle bli erstattet av kostnadsvekst, oppsigelser og insolvens. Store deler av norsk industri tapte mot billigprodukter fra Østen. Långiver Bergen Privatbank overtok eiendomsmassen og la ullvarefabrikkens tomme lokaler ut for salg. Hjalmar Berle Dahl kjøpte etter mye tvil «ullvaren» og fikk låne både kjøpesum og oppstartkapital av Bergen Privatbank med overtakelse 1.april 1978. Han startet Arna Industrihus og tok fatt på oppgaven med å tilpasse bygningsmassen fra en til flere brukere.
1978-2014
Da fabrikkstedet Ytre Arna hadde tapt hele sin tekstilproduksjon, seg en depresjon inn over bygden. Både Arna Industrihus (tidligere ullvarefabrikken) og Arna Næringspark (tidligere bomullsfabrikken) drives videre som utleiebygg og oppgraderes gradvis. Ytre Arna Historielag har med stor dugnadsinnsats gjennom mange år, i tillegg til noe offentlig støtte, skapt Ytre Arna Museum. Ny optimisme som følge av generell byvekst, Bergen Kommunes Områdeløft med fokus på Ytre Arna og ikke minst tekstilprodusenten Oleanas flytting til Arna Næringspark. Landets yngste tekstilindustri holder til i lokaler etter den eldste!
